I Hjertneskjelleren ble vi møtt av et flott støtteapparat. Her var varm lapskaus, kaffe og sjokolade. Sminkørene fra Sandefjord Teaterforening justerte noe på sangerbrødrenes eksteriør slik at flere av oss skulle tåle det sterke rampelyset. Etter bildet i Sandefjords Blad å dømme var dette helt unødvendig, da vi her ble presentert i det ytterste mørke.
Det ble en hyggelig gjenforening med våre tidligere dirigenter Per Tveit og Bjørn Olaf Olsen. De fleste av bandmedlemmene og solistene er også gamle kjente, og pausene ble brukt til å dele gode minner.
Paulus Sjøfareren gir oss som deltok i oppsetningen veldig mye både musikalsk og følelsesmessig. Det vi synger selv er allsidig og klangfullt, og orkesterarrangementene er varierte og til tider overraskende i sine vendinger. Når vi samtidig er sammen med proffer, kan vi til tider bli stående og lytte og glemme at vi er ”på jobb”. Vi blir litt rørt vi også.
Takk igjen Per Tveit. Håper du også koste deg.
